"Hjerteaksjonen 2007"

Her ein dag ringte d ein tulling t meg fra skjult nummer. Han snakka ein mongolide variant av sørlandsk å sa an ringte fra "Hjerteaksjonen 2007". Itte ein grundige innførsel i "Hjerteaksjonen 2007"'s fantastiske arbeid, kor eg innimellom flere gångår forgjeves prøvde å komma t orde, fekk eg endeligt lirt utav meg at studentbudsjettet mitt ikkje hadde nåken post for avansert hverteforskning. Den mongolide sørlendingen fortsatte å legga ut om de fantastiske tingene "Hjerteaksjonen 2007" konne gjør for verden. Eg prøve igjen å informera om at eg ikkje va interesserte å fekk et halveis nedlatande svar tbake at alle tok seg nå hvertfall råd t den billigaste "pakken". Som plaster på mitt blødande finansielle sår sko an heller slenga me 10 skrapelodd. Eg kjente at tålmodigheten min bjunte å ta slutt å sa at eg erlig talt syntes d va viktigare ting å støtta her i verden enn "Hjerteaksjonen 2007". Telefontiggaren merka nå at an holdt på å mista meg å spilte ut sitt kraftigaste kort: skyldfølelsen. An sa nåke i den duren at detta måtte eg jo støtta for hjerteproblemer va nåke så ramma ALLE, enten personligt eller gjennom familien. Å dessuten så kom halvparten av norges befolkning t å få hjerteproblemer i løpet av livet! "Halvparten va vel LITT drøyt!", svarte eg kjapt å litt halvstrengt. D blei plutseligt stille i lokalene t "Hjerteaksjonen 2007", å d for fuste gång siden eg hadde tatt telefonen. "Eeeejaaa åkei.. Men d e hvertfall søttentusen (...)blablabla". Eg forsto at han hadde drete seg ut, å han forsto d han o.. Eg ler høgt av heile "Hjerteaksjonen 2007" å blir møtt av ein svake sjølironiske nervøse latter. Eg takke fint for meg å legge på idet tiggaren desperat prøve å henta seg inn igjen.
Koffår legge eg ut detta litt i overkant långa referatet av telefonsamtalen min me "Hjerteaksjonen 2007" spør du? Litt for å feira min personlige seier øve telefonterroren, men mest for at ikkje videoen onna sko få stå øverst på siå :p